Følg

I dag kom eg over . Frå dikt nr. 5:

"Soles occidere et redire possunt:
nobis, cum semel occidit brevis lux,
nox est perpetua una dormienda."

Vakkert både på latin og norsk, her ved Sigmund Skard:

"Soler glader, og ris på nytt or havet;
Vi, når dagen vår hastig ut har brunne,
søv i æva og aldri meir skal vakna."

Takk for Catullus dikt og Skards gjendikting. I april ifjor hjalp Charles Edward Roth, Jennifer Thames og et par andre venner med min oversettelse av Arne Garborgs 'Mot soleglad' til engelsk, som kan minne litt om Catullus. I september døde Charles, og samarbeidet fikk en ekstra dimensjon.

Mot Soleglad av Arne Garborg

Det stig av Hav eit Alveland
med Tind og Mo;
det kviler klaart mot Himilrand
i kveldblaa Ro.

Eg saag det tidt som sveipt i Eim
bak Havdis graa;
det er ein huld, ein heilag Heim,
me ei kann naa.

Ho søv, den fine Tinderad
i Draume-bann;
men so ei Stund ved Soleglad
ho kjem i Brand.

Naar Dagen sig som Eld og Blod
i Blaae-Myr,
det logar upp med Glim og Glod
og Æventyr.

Det brenn i Brè og skjelv og skin
med Gullan-Bragd,
og Lufti glø’r i Glans av Vin,
Sylv og Smaragd.

Men av han døyr, den bleike Brand
som slokna Glod,
og klaart som fyrr ligg Alveland
i kveldblaa Ro.

Eg lengta tidt paa trøytte Veg
der ut til Fred;
men Lande fyrst kann syne seg,
naar Sol gjeng ned.

At Sunset by Arne Garborg, translated by Haakon Meland Eriksen

An Elfenland rises from the Ocean
with Peaks and Hills;
it rests clear on the Horizon
in Evening Blue calm.

I saw it often as covered in Mist
behind the grey Ocean fog;
it is a hidden, holy Home,
we cannot reach.

She sleeps, the fine Mountain Range
in bands of Dreams;
but for a little while at Sunset
she is lit on Fire.

When the Day ends like Fire and Blood
in the Blue Mire,
it flares up with Glints and Embers
and adventure.

It lights up the Glacier and shimmer and shines
with a Golden light,
and the Air glows in the hues of Wine,
Silver and Emerald.

But then he dies, the pale Giant
as a put out Ember,
and just as clear as before lies Elfenland
in Evening Blue calm.

I often longed on the Winding Road
out there to peace;
but the Land can only reveal itself,
once the Sun sets.

@parlehaakon Takk for fine ord og for Garborg på norsk og engelsk! Dette var forvitneleg lesnad som eg ikkje hadde sett før no. Hyggeleg å sjå slik mot helg.

Logg på for å delta i samtalen
Snabelen.no

Ein norsk tenar for den desentraliserte sosiale media platformen Mastodon.