Det slår meg at på norsk ville vel begge disse tilstandene blitt omtalt som "effektive"; partier som prater om "effektivisering" har en tendens til å love det ene og levere det andre.
Dessverre for samfunnet er det ofte ikke bare inhumant, men dårlig samfunnsøkonomi å la mange mennesker stå i kø, selv om det kanskje ser bra ut for akkurat den etatens budsjett.
Noe relatert synes jeg presentasjonen av skattelistene i ao.no er god her: Den åpner med en presentasjon av fordelinger og persentiler. Hvor ulikt er #Oslo? Hvor mye mer kunne byen gjort for de med minst ved å barbere bare bittelitt fra toppen?
Det følger en liste med navn, som jeg tror er generelt uinteressant, annet enn kanskje hvor mange som er registrert i Sveits. Det igjen hadde kanskje vært mer interessant som andeler.
Det avbilder også godt til det @bjoernstaerk prater om her: Forskjellen på
* de som opplever et system som alltid har en ressurs tilgjengelig når et menneske får et problem, og
* de som opplever et system som alltid har et menneske med et problem i kø når det får en ressurs tilgjengelig,
kan være ganske ekstrem:
@syklemil Mm, ja. Samt at … effisiensiering har en tendens til å redusere mangfoldet og medføre homogenifisering.
@syklemil Et annet ord de samme partiene liker er "optimalisering". Men mange systemer (infrastruktur, helsevesen) kan ikke optimaliseres i den forstand at de yter 100% til enhver tid. Da vil de kollapse ved første påkjenning (ekstremvær, influensaepidemi). De må ha det som på engelsk kalles redundancy. Overskuddskapasitet?
@elinkorn
Jepp. En buffer er også noe vi har hatt i bydelen, men sliter mer med sånn budsjettene er nå. _Alle_ er tjent med at det offentlige kan tilpasse seg hvis det blir født litt flere barn med store behov enn forventet, hvis en buss med unger er i en stygg ulykke, osv. Men da må man være komfortabel med at man setter av ressurser man ordinært ikke _trenger_. Da er det mange som heller vil spare seg til fant.
@syklemil Buffer heter det ja :)